Smugtittet...

Jeg skulle lne pcen til Solveig Pauline, for jobbe litt med "Det lille ekstra". I det jeg pner et Word dokument, kommer det opp en av hennes tekster som hadde overskriften: MAMMA. Det er jo ikke lov lese andres dokumenter uten lov, men nyskjerrigheten tok overhnd. Det var ord som traff, ord jeg selv har lett etter den siste tiden.

Etter en liten stund mtte jeg innrmme at jeg hadde smuglest noe p pcen og at jeg hadde lyst til publisere det p bloggen. Og med godkjenning klikker jeg "copy" og "paste".

Skrevet av Solveig Pauline:

Jeg savner deg, mamma. Jeg savner deg hver gang jeg setter p en klesvask, hver gang jeg ser at jeg har glemt ta p meg sokker eller hver gang vi samles til middag. Noe helt naturlig har falt bort, det sentrale midtpunktet er det ikke lenger. Et tomrom er skapt, ingenting kan fylle det. Savnet og sorgen sitter igjen. Savnet over aldri kunne se deg igjen, aldri kunne klemme deg, holde hnden din eller se deg smile. Sorgen over at du faktisk ikke er her, at du ikke kan ta del i livet mitt lengre. At du, min kjreste mamma, ikke fr oppleve meg, at jeg ikke kan gjre deg stolt, at du ikke fr mte dine barnebarn eller til og med oldebarn. Kjre mamma, jeg skulle s veldig gjerne hatt deg s mye lenger. Jeg fler jeg har gtt meg vill. Jeg klarer ikke finne veien tilbake og hpet for faktisk klare det, svinner for hver dag som gr.

3 r med sorg, men ogs med glede. Glede for fremdeles ha deg, men ogs en redsel for miste deg. Det gikk s alt for raskt, kjreste mamma. Nr jeg lukker ynene, kan jeg se de gule yne dine stirre tilbake p meg. Jeg kan hre forsket ditt p trekke pusten og til og med se for meg hvordan du kjempet til siste stund. Du skulle opp, men valgte til slutt motta hjelp. Alle luktene rundt deg, alle yeblikkene og alle styggedom som sykdommen medfrte, sitter med meg enda. Den aller siste tiden, var du ikke deg selv lenger, kjre mamma. Hvor ble du av? Jeg prvde gjentatte ganger finne deg, men uten hell. Jeg prvde med alt jeg hadde, uten at du en gang enset at jeg var der. Du pnet ynene, s p meg med tomme yne. Bare noen f sekunder, helt til du fant tilbake til hvilen din igjen. Du skjnte ikke hvor du var, kjre mamma. Jeg skulle s veldig gjerne fortalt deg akkurat hvor du var, at alt kom til bli bra, men det ville vrt lgn. Jeg mtte be deg om gi slipp.

Hvil deg mamma, du er sliten. Jeg spurte deg om du var klar. Du var ikke det, men du var s utrolig sliten. Du kjempet til aller siste slutt, hvor du endelig fant fred med det du trodde p. Jeg hper du fant fred i kristendommen, at Jesus faktisk kom hentet deg, nydelige mamma. Du var ikke deg selv, kroppen din var blitt en annen. Det var ikke lenger den kjente varmen, den gode fargen, heller ikke en hnd som klemte tilbake. Det var blitt en gul hud, en hnd som ikke lenger kunne holde min, men en som jeg mtte holde. Et smil var lenger ikke se hos deg, men du smilte s lenge du klarte. Som jeg savner se smilet ditt. Det yeblikket hvor du lftet opp hnden din og trket trene mine, vil jeg aldri glemme. Du viste kjrlighet til aller siste yeblikk. Du l for dden, men likevel viste du at du klarte bry deg om andre. Kjreste mamma, jeg kan ikke forst at du aldri mer kommer tilbake. Jeg kan ikke forst at jeg aldri kommer til se deg igjen, aldri kommer til hre de ordene jeg likte mest: Glad i du. Du srget for si det hver eneste dag, flere ganger til dagen.

Det beste du kan gjre for oss n mamma, er gi slipp. Jeg vet s godt at du nsker og fremdeles vre her for passe p, for gi oss alt du noen gang skulle nske, men n ble det dessverre ikke snn. Vi skulle s veldig gjerne hatt deg lenger, men vi nsker ikke dette. Vi nsker at du skal ha det bra, og slik det er n, har du ikke det, fine mamma. Kroppen din gir slipp, selv om vi vet at du aldri gjr det. Jeg er s glad i deg

Jeg vet at du nsker at jeg skal ha det bra, selv om du ikke kan vre her srge for det. Du har gitt meg evnen til kunne skape det for meg selv. Du er og var mitt aller strste forbildet, min fine mamma. Jeg kommer aldri til mte en person som har gitt s mye av seg selv, som du gjorde i det livet du levde. Du er en inspirasjon for mange, og har berrt flere hjerter enn det jeg kan tenke meg. Du ga meg evnen til vre selvstendig, evnen til vre kritisk og evnen til elske. Kunsten er finne balansen mellom dem, noe du fremdeles vil hjelpe meg med. Du vil vre med i tankene mine, i hvert valg jeg gjre og hver eneste dag som gr. Jeg gleder meg til den dagen jeg kanskje fr se deg igjen, hper du vil st der og vente p meg..

Du ble virkelig deg selv igjen. Du ble borte, men vi fant deg igjen. Du var ikke lenger sykdommen, som du hadde vrt i kun noen timer, men du var den gode mammaen, jeg nsket se. I det du tok ditt siste ndedrag, forsvant sykdommen fra kroppen din. Du s fredelig ut der du l, nesten som om du hadde ett lite smil om munnen din. Vi tok vare p deg akkurat slik du har tatt vare p oss. Det var vi som fulgte deg til ditt siste hvilested, kjreste mamma. Hper du likte begravelsen din. Det var en tung, men fin dag. Vi feiret, vi feiret det livet du ga oss, det livet vi fikk lov til ha sammen med deg.

Hvis du ser meg.. Vr snill gi meg en liten klem nr jeg trenger det, gi meg en liten berring som viser at du fremdeles er her, ett eller annet sted. Noe, slik at jeg aldri vil glemme flelsen av klemmene dine, eller den varmen det ga meg. Du vil alltid vre med meg, selv om det ikke er i fysisk form. Kjreste, gode, beste mamma. Savnet er ubeskrivelig.

Vi har en lang vei foran oss. Savnet blir strre for hver dag. Og innimellom slr virkeligheten med i fjeset. Det vonde virkeligheten. Virkeligheten om at du er dd.

Mamma, jeg ser tegnene fra deg. Jeg ser at du flger oss og passer p oss. Din kjrlighet til oss er evigvarende og dden kan ikke skille oss.

<3 MAMMA <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

suuupermamma

suuupermamma

55, Birkenes

Vi er en familie med mamma og ni barn. Vi er alle voksne og har begynt etablere oss s familien vokser stadig. Mamma fikk i juli/august 2012 diagnosen kreft i tykktarm med spredning. Dette er en blogg som gir deg innblikk i hvordan vr hverdag er p godt og vondt. Den handler om vr felles kamp mot mammas kreft. Bde jeg, den eldste av oss 9 og mamma skriver innlegg. nsker dere kontakt med en av oss kan Aslaug kontaktes p a_ravnevand@hotmail.com og Karen Therese kontaktes p kravnevand@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits