Kjære Mamma

Da var dagen kommet, dagen der vi skal ta det siste farvel. Dagen som stikker hull på bobla vår. Bobla som vi har skapt oss i ditt hjem. Vi kunne i denne bobla se for oss at du bare var ute et ærend. Og vi kunne tillate oss å tenke at du snart kom hjem, gav oss en herlig klem og sa de ordene vi elsket å høre. Dette er dagen som gjør det tydelig for oss at du faktisk er borte. Dagen som setter et punktum. Dagen som fjerner alt håp om at vi igjen får høre den gode stemmen din si: Glad i du <3

Jeg vet jeg snakker for samtlige av oss søsken når jeg sier at vi har verdens beste mamma. Du har fra første sekund som mamma gitt alt. Du har alltid vært der. Du har satt oss først. Noen vil kanskje si at du har satt deg selv på vent, men slik jeg kjenner deg er det ikke det du har gjort. Du har vært mamma med stor M. Du har til en hver tid vært der du helst vil være. Du har elsket oss uavbrutt og uavhengig av hvordan vi har vært. Vi har alltid visst at vi kan stole på deg. Alle har vi blitt sett, hørt og tatt hensyn til. Ingen ord vil kunne beskrive for andre hvor viktig du har vært og er for oss. De vil kunne få et innblikk, men det finnes ikke store nok ord til å beskrive hvor takknemlige vi er. Ingen ord som kan uttrykke hvor stolte vi er når vi sier at du er mammaen vår.

Jeg vil takke deg for at du har gitt meg åtte unike søsken. Din kjærlige hånd, din trygge favn og din sikkerhet. Ditt rause vesen og din unike evne til å se hver enkelt av oss. Jeg vil takke deg for at du gav oss muligheten til å utvikle oss til den vi er blitt i dag. For endel år siden satt jeg og lekte med Sigrun Marie, tror hun var rundt fem. Hun kikker opp på meg og sier: Det blir trist hvis mamma dø, men det går greit for da skal du ha oss. Jeg var 14 år og beredt for å ta det ansvaret. Vi er voksne nå, men jeg er like beredt. Jeg ga mamma et løfte, jeg kommer alltid til å ha et ekstra øye til hver enkelt av dere.

Tiden din var kommet mamma. Du kunne dra med verdens beste samvittighet. Vi vet du gjorde alt som som stod i din makt for å endre utfallet.

Litt over en uke før du dro åpnet du for at vi kunne ha samtaler rundt døden. Du sa du elsket å å høre oss le, for latteren ble for deg et bevis på at vi kom til å klare oss.  Du ville også forsikre deg om at vi visst , at for det om du forlot denne verden, kom du alltid til se etter oss. Og latteren satt løst når vi dro konklusjonen om at du aldri har hatt bedre oversikt over hva alle tar seg til til en hver tid, en du ville få etter døden.

Din utstrakte hånd og din unike evne til å se andre har blitt mer synlig for oss etter din bortgang. Det har vært en overveldende omtanke, vi har blitt møtt med så mye godhet og varme. Støtten hjelper oss gjennom dette. Vi er mange og samholdet vårt blir beskrevet som unikt. Men vær så snill og ikke glem oss. Ikke tenk at vi klarer oss med støtten fra hverandre. Vi er voksne nå, men enn blir aldri voksen nok til å miste sin mamma. Vi trenger dere fremover. Vi trenger støtten og omtanken for å klare å håndtere det enorme tomrommet du etterlater deg, kjære mamma.

Jeg tenker litt på det som en togtur og at vi var kommet til stasjonen der du skulle av. Ditt stoppested. Vi sitter igjen og vi sitter der sammen. Når vårt stoppested er vet ingen. Men vi sees igjen, kjære mamma.

 

Fra vi ble født og til nå har du båret oss, nå er det vår tur til å bære deg.

 

 

6 kommentarer

Hermine

19.08.2015 kl.23:06

<3

Grete

19.08.2015 kl.23:30

Rørende 💗🌹💗

Anne Ose Abusdal

19.08.2015 kl.23:41

Du er tøff og det var en sterk rørende tale du hadde I kirka I dag.

Husk å ta vare på deg selv og midt oppi sorgen. Klem 💖

Torunn B.Halvorsen

20.08.2015 kl.11:09

Jeg ville så veldig gjerne vært der, og delt den siste avskjeden med der, alle sammen, men jeg er jo mamma selv, og mitt barn trengte meg. Sånn er det i livet, at man ikke alltid kan få det ,man ønsker, men jeg skal gjøre så godt jeg kan for å holde kontakten med dere, Karen Therese. De fine bildene fra begravelsen, viser at dere holder sammen, og alle de ti lysene symboliserer dere på en nydelig måte. Tenker på dere hver dag.

Stor, varm klem fra "tanta" <3 <3

mona

27.08.2015 kl.19:08

<3

MammaBoka

14.09.2015 kl.22:58

Flott skrevet!

Fast leser her :D

Skriv en ny kommentar

suuupermamma

suuupermamma

55, Birkenes

Vi er en familie med mamma og ni barn. Vi er alle voksne og har begynt å etablere oss så familien vokser stadig. Mamma fikk i juli/august 2012 diagnosen kreft i tykktarm med spredning. Dette er en blogg som gir deg innblikk i hvordan vår hverdag er på godt og vondt. Den handler om vår felles kamp mot mammas kreft. Både jeg, den eldste av oss 9 og mamma skriver innlegg. Ønsker dere kontakt med en av oss kan Aslaug kontaktes på a_ravnevand@hotmail.com og Karen Therese kontaktes på kravnevand@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits